Noble Quran » Norske » Sorah Al-Waqi'ah ( The Event )
Choose the reader
Norske
Sorah Al-Waqi'ah ( The Event ) - Verses Number 96
إِذَا وَقَعَتِ الْوَاقِعَةُ ( 1 ) 
Når begivenheten inntreffer,
لَيْسَ لِوَقْعَتِهَا كَاذِبَةٌ ( 2 )
kan det ikke benektes at den inntreffer.
خَافِضَةٌ رَّافِعَةٌ ( 3 )
Den fornedrer og opphøyer.
إِذَا رُجَّتِ الْأَرْضُ رَجًّا ( 4 )
Når jorden rystes i en veldig skaking,
وَبُسَّتِ الْجِبَالُ بَسًّا ( 5 )
når fjellene smuldres til smuler,
فَكَانَتْ هَبَاءً مُّنبَثًّا ( 6 )
og blir som oppvirvlet støv,
وَكُنتُمْ أَزْوَاجًا ثَلَاثَةً ( 7 )
da blir dere av tre slag:
فَأَصْحَابُ الْمَيْمَنَةِ مَا أَصْحَابُ الْمَيْمَنَةِ ( 8 )
De til høyre, hva med dem til høyre?
وَأَصْحَابُ الْمَشْأَمَةِ مَا أَصْحَابُ الْمَشْأَمَةِ ( 9 )
De til venstre, hva med dem til venstre?
وَالسَّابِقُونَ السَّابِقُونَ ( 10 )
Og de som ligger først i løpet? De som ligger først i løpet
أُولَٰئِكَ الْمُقَرَّبُونَ ( 11 )
– disse er det som kommer i Herrens nærhet,
فِي جَنَّاتِ النَّعِيمِ ( 12 )
i lykksalighetens haver.
ثُلَّةٌ مِّنَ الْأَوَّلِينَ ( 13 )
En stor flokk fra tidligere tider,
وَقَلِيلٌ مِّنَ الْآخِرِينَ ( 14 )
men få fra de senere.
عَلَىٰ سُرُرٍ مَّوْضُونَةٍ ( 15 )
På pyntede benker hviler de
مُّتَّكِئِينَ عَلَيْهَا مُتَقَابِلِينَ ( 16 )
overfor hverandre,
يَطُوفُ عَلَيْهِمْ وِلْدَانٌ مُّخَلَّدُونَ ( 17 )
mens evig unge gutter går rundt blant dem
بِأَكْوَابٍ وَأَبَارِيقَ وَكَأْسٍ مِّن مَّعِينٍ ( 18 )
med skåler og krus og beger med den klareste drikk,
لَّا يُصَدَّعُونَ عَنْهَا وَلَا يُنزِفُونَ ( 19 )
som man ikke får vondt i hodet eller mister vettet av,
وَفَاكِهَةٍ مِّمَّا يَتَخَيَّرُونَ ( 20 )
med slike frukter som de velger seg ut,
وَلَحْمِ طَيْرٍ مِّمَّا يَشْتَهُونَ ( 21 )
og kjøtt og fugl som de ønsker seg.
وَحُورٌ عِينٌ ( 22 )
Og storøyde kvinner er der,
كَأَمْثَالِ اللُّؤْلُؤِ الْمَكْنُونِ ( 23 )
lik vel forvarte perler.
جَزَاءً بِمَا كَانُوا يَعْمَلُونَ ( 24 )
Som belønning for deres innsats.
لَا يَسْمَعُونَ فِيهَا لَغْوًا وَلَا تَأْثِيمًا ( 25 )
Der skal de ikke høre tomt snakk, og ingen bebreidelser,
إِلَّا قِيلًا سَلَامًا سَلَامًا ( 26 )
bare ordene: «Fred, fred!»
وَأَصْحَابُ الْيَمِينِ مَا أَصْحَابُ الْيَمِينِ ( 27 )
Og de til høyre, hva med dem til høyre?
فِي سِدْرٍ مَّخْضُودٍ ( 28 )
Blant tornefrie lotustrær
وَطَلْحٍ مَّنضُودٍ ( 29 )
og tette akasier,
وَظِلٍّ مَّمْدُودٍ ( 30 )
utstrakt skygge
وَمَاءٍ مَّسْكُوبٍ ( 31 )
og sprudlende vann,
وَفَاكِهَةٍ كَثِيرَةٍ ( 32 )
frukt i overflod,
لَّا مَقْطُوعَةٍ وَلَا مَمْنُوعَةٍ ( 33 )
alltid for hånden og fri til å ta av,
وَفُرُشٍ مَّرْفُوعَةٍ ( 34 )
på opphøyde leier.
إِنَّا أَنشَأْنَاهُنَّ إِنشَاءً ( 35 )
Fullkomne har Vi skapt dem, paradisets kvinner,
فَجَعَلْنَاهُنَّ أَبْكَارًا ( 36 )
som plettfrie jomfruer,
عُرُبًا أَتْرَابًا ( 37 )
ømme og kjærlige, jevngamle
لِّأَصْحَابِ الْيَمِينِ ( 38 )
med dem til høyre,
ثُلَّةٌ مِّنَ الْأَوَّلِينَ ( 39 )
– en stor flokk fra tidligere tider,
وَثُلَّةٌ مِّنَ الْآخِرِينَ ( 40 )
og en stor flokk fra de senere.
وَأَصْحَابُ الشِّمَالِ مَا أَصْحَابُ الشِّمَالِ ( 41 )
Og de til venstre, hva med dem til venstre?
فِي سَمُومٍ وَحَمِيمٍ ( 42 )
I het, kvelende vind og skåldende vann,
وَظِلٍّ مِّن يَحْمُومٍ ( 43 )
i skygge av kullsvart røyk,
لَّا بَارِدٍ وَلَا كَرِيمٍ ( 44 )
som ikke svaler, og ikke er til behag.
إِنَّهُمْ كَانُوا قَبْلَ ذَٰلِكَ مُتْرَفِينَ ( 45 )
Tidligere levde de et liv i vellevnet,
وَكَانُوا يُصِرُّونَ عَلَى الْحِنثِ الْعَظِيمِ ( 46 )
og turet frem i stor synd,
وَكَانُوا يَقُولُونَ أَئِذَا مِتْنَا وَكُنَّا تُرَابًا وَعِظَامًا أَإِنَّا لَمَبْعُوثُونَ ( 47 )
og pleide å si: «Når vi er døde og blitt til støv og tørre ben, skal vi da oppstå?
أَوَآبَاؤُنَا الْأَوَّلُونَ ( 48 )
Og henfarne fedre også?»
قُلْ إِنَّ الْأَوَّلِينَ وَالْآخِرِينَ ( 49 )
Si: «Både de første og de siste,
لَمَجْمُوعُونَ إِلَىٰ مِيقَاتِ يَوْمٍ مَّعْلُومٍ ( 50 )
alle vil bli samlet, til fastsatt tid en bestemt dag.»
ثُمَّ إِنَّكُمْ أَيُّهَا الضَّالُّونَ الْمُكَذِّبُونَ ( 51 )
Da vil dere som farer vill og holder sannhet for løgn,
لَآكِلُونَ مِن شَجَرٍ مِّن زَقُّومٍ ( 52 )
få spise av Zaqqum-treet.
فَمَالِئُونَ مِنْهَا الْبُطُونَ ( 53 )
Fylle magen av det,
فَشَارِبُونَ عَلَيْهِ مِنَ الْحَمِيمِ ( 54 )
og drikke kokende vann ved siden av.
فَشَارِبُونَ شُرْبَ الْهِيمِ ( 55 )
Og dere vil drikke som uttørstede kameler.
هَٰذَا نُزُلُهُمْ يَوْمَ الدِّينِ ( 56 )
Dette er deres velkomsthilsen på dommens dag!
نَحْنُ خَلَقْنَاكُمْ فَلَوْلَا تُصَدِّقُونَ ( 57 )
Det er Vi som har skapt dere! Hvorfor anser dere ikke dette for sant?
أَفَرَأَيْتُم مَّا تُمْنُونَ ( 58 )
Hva med sæddråpene som dere avgir!
أَأَنتُمْ تَخْلُقُونَهُ أَمْ نَحْنُ الْخَالِقُونَ ( 59 )
Har dere skapt dem? Eller er Vi skaperen?
نَحْنُ قَدَّرْنَا بَيْنَكُمُ الْمَوْتَ وَمَا نَحْنُ بِمَسْبُوقِينَ ( 60 )
Vi har fastsatt døden for dere, ingen kan foregripe Oss,
عَلَىٰ أَن نُّبَدِّلَ أَمْثَالَكُمْ وَنُنشِئَكُمْ فِي مَا لَا تَعْلَمُونَ ( 61 )
for å skifte dere ut med deres like og la dere oppstå i en skikkelse dere ikke kjenner.
وَلَقَدْ عَلِمْتُمُ النَّشْأَةَ الْأُولَىٰ فَلَوْلَا تَذَكَّرُونَ ( 62 )
Dere er kjent med den første oppståen (fødsel). Hvorfor tenker dere ikke etter?
أَفَرَأَيْتُم مَّا تَحْرُثُونَ ( 63 )
Har dere tenkt over jorden dere dyrker?
أَأَنتُمْ تَزْرَعُونَهُ أَمْ نَحْنُ الزَّارِعُونَ ( 64 )
Er det dere som står bak utsæden, eller er det Vi som sår?
لَوْ نَشَاءُ لَجَعَلْنَاهُ حُطَامًا فَظَلْتُمْ تَفَكَّهُونَ ( 65 )
Om Vi ville, kunne Vi gjøre den til en unyttig vekst, og dere ville utbryte:
إِنَّا لَمُغْرَمُونَ ( 66 )
«Vi er ruinert!»
بَلْ نَحْنُ مَحْرُومُونَ ( 67 )
«Vi er plyndret!»
أَفَرَأَيْتُمُ الْمَاءَ الَّذِي تَشْرَبُونَ ( 68 )
Har dere tenkt over vannet som dere drikker?
أَأَنتُمْ أَنزَلْتُمُوهُ مِنَ الْمُزْنِ أَمْ نَحْنُ الْمُنزِلُونَ ( 69 )
Er det dere som sender det ned fra skyene? Eller er det Vi som sender det?
لَوْ نَشَاءُ جَعَلْنَاهُ أُجَاجًا فَلَوْلَا تَشْكُرُونَ ( 70 )
Om Vi ville, kunne Vi gjøre det udrikkelig! Hvorfor er dere da ikke takknemlige?
أَفَرَأَيْتُمُ النَّارَ الَّتِي تُورُونَ ( 71 )
Har dere tenkt over ilden, som dere tenner?
أَأَنتُمْ أَنشَأْتُمْ شَجَرَتَهَا أَمْ نَحْنُ الْمُنشِئُونَ ( 72 )
Har dere frembrakt dens brensel? Eller Vi?
نَحْنُ جَعَلْنَاهَا تَذْكِرَةً وَمَتَاعًا لِّلْمُقْوِينَ ( 73 )
Det er Vi som har gjort dette, som en påminnelse, og til nytte for dem som er i ørkenen.
فَسَبِّحْ بِاسْمِ رَبِّكَ الْعَظِيمِ ( 74 )
Så pris din Herre den Veldiges navn.
فَلَا أُقْسِمُ بِمَوَاقِعِ النُّجُومِ ( 75 )
Nei, jeg sverger ved stjernenes nedgang,
وَإِنَّهُ لَقَسَمٌ لَّوْ تَعْلَمُونَ عَظِيمٌ ( 76 )
og dette er en stor ed, om dere bare hadde visst.
إِنَّهُ لَقُرْآنٌ كَرِيمٌ ( 77 )
Dette er en kostelig Koran
فِي كِتَابٍ مَّكْنُونٍ ( 78 )
som finnes i en vel forvart Bok!
لَّا يَمَسُّهُ إِلَّا الْمُطَهَّرُونَ ( 79 )
Bare de rene får røre den!
تَنزِيلٌ مِّن رَّبِّ الْعَالَمِينَ ( 80 )
En åpenbaring fra all verdens Herre!
أَفَبِهَٰذَا الْحَدِيثِ أَنتُم مُّدْهِنُونَ ( 81 )
Skulle dere da forsmå denne forkynnelse?
وَتَجْعَلُونَ رِزْقَكُمْ أَنَّكُمْ تُكَذِّبُونَ ( 82 )
Og gjøre det til en livssak å erklære den for løgn?
فَلَوْلَا إِذَا بَلَغَتِ الْحُلْقُومَ ( 83 )
Når den døende har sjelen oppe i halsen,
وَأَنتُمْ حِينَئِذٍ تَنظُرُونَ ( 84 )
mens dere står og ser på,
وَنَحْنُ أَقْرَبُ إِلَيْهِ مِنكُمْ وَلَٰكِن لَّا تُبْصِرُونَ ( 85 )
men Vi er ham nærmere enn dere, uten at dere ser det,
فَلَوْلَا إِن كُنتُمْ غَيْرَ مَدِينِينَ ( 86 )
så, hvis dere ikke var Oss underlagt,
تَرْجِعُونَهَا إِن كُنتُمْ صَادِقِينَ ( 87 )
hvorfor bringer dere da ikke hans sjel tilbake, om dere snakker sant?
فَأَمَّا إِن كَانَ مِنَ الْمُقَرَّبِينَ ( 88 )
Hvis han er av dem som får komme i Herrens nærhet,
فَرَوْحٌ وَرَيْحَانٌ وَجَنَّتُ نَعِيمٍ ( 89 )
en aromatisk luftning, hvile, og lykksalighetens have.
وَأَمَّا إِن كَانَ مِنْ أَصْحَابِ الْيَمِينِ ( 90 )
Er han av dem til høyre,
فَسَلَامٌ لَّكَ مِنْ أَصْحَابِ الْيَمِينِ ( 91 )
– «Fred være med deg, som er av høyre hånds flokk!»
وَأَمَّا إِن كَانَ مِنَ الْمُكَذِّبِينَ الضَّالِّينَ ( 92 )
Men er han av dem som holdt sannhet for løgn, og fór vill,
فَنُزُلٌ مِّنْ حَمِيمٍ ( 93 )
– en velkomsthilsen av kokende vann,
وَتَصْلِيَةُ جَحِيمٍ ( 94 )
og helvetes brann.
إِنَّ هَٰذَا لَهُوَ حَقُّ الْيَقِينِ ( 95 )
Dette er den visse sannhet!
فَسَبِّحْ بِاسْمِ رَبِّكَ الْعَظِيمِ ( 96 )
Så pris din Herre den Veldiges navn!
Choose language
Choose Sorah
Choose tafseer
Participate
