Norske
Sorah Al-Fajr ( The Dawn ) - Verses Number 30
وَالْفَجْرِ
( 1 )
Ved morgengryet!
وَلَيَالٍ عَشْرٍ
( 2 )
Ved ti netter!
وَالشَّفْعِ وَالْوَتْرِ
( 3 )
Ved det like og det ulike!
وَاللَّيْلِ إِذَا يَسْرِ
( 4 )
Ved natten når den svinner hen!
هَلْ فِي ذَٰلِكَ قَسَمٌ لِّذِي حِجْرٍ
( 5 )
Er det ikke i dette en ed for den som har innsikt?
أَلَمْ تَرَ كَيْفَ فَعَلَ رَبُّكَ بِعَادٍ
( 6 )
Du har vel sett hva Herren gjorde med folket Ad?
إِرَمَ ذَاتِ الْعِمَادِ
( 7 )
Med det søylerike Iram,
الَّتِي لَمْ يُخْلَقْ مِثْلُهَا فِي الْبِلَادِ
( 8 )
hvis like ikke er skapt i verden?
وَثَمُودَ الَّذِينَ جَابُوا الصَّخْرَ بِالْوَادِ
( 9 )
Og med folket Thamod, som hugget seg inn i fjellsiden i dalen?
وَفِرْعَوْنَ ذِي الْأَوْتَادِ
( 10 )
Og Farao, han med pyramidene?
الَّذِينَ طَغَوْا فِي الْبِلَادِ
( 11 )
De som vandret i overmot på jorden,
فَأَكْثَرُوا فِيهَا الْفَسَادَ
( 12 )
og spredte ufred og fordervelse?
فَصَبَّ عَلَيْهِمْ رَبُّكَ سَوْطَ عَذَابٍ
( 13 )
Men Herren lot tuktens svepe ramme dem!
إِنَّ رَبَّكَ لَبِالْمِرْصَادِ
( 14 )
Herren er på vakt!
فَأَمَّا الْإِنسَانُ إِذَا مَا ابْتَلَاهُ رَبُّهُ فَأَكْرَمَهُ وَنَعَّمَهُ فَيَقُولُ رَبِّي أَكْرَمَنِ
( 15 )
Når Herren setter mennesket på prøve ved ære og velstand, sier det: «Herren har hedret meg!»
وَأَمَّا إِذَا مَا ابْتَلَاهُ فَقَدَرَ عَلَيْهِ رِزْقَهُ فَيَقُولُ رَبِّي أَهَانَنِ
( 16 )
Men hvis Han setter det på prøve ved å utmåle knapt hans levemåte, så sier det: «Herren ringeakter meg!»
كَلَّا ۖ بَل لَّا تُكْرِمُونَ الْيَتِيمَ
( 17 )
Nei, sannelig, men dere hedrer ikke den faderløse
وَلَا تَحَاضُّونَ عَلَىٰ طَعَامِ الْمِسْكِينِ
( 18 )
og ansporer ikke til å gi den fattige mat,
وَتَأْكُلُونَ التُّرَاثَ أَكْلًا لَّمًّا
( 19 )
dere sluker grådig hans lille arv.
وَتُحِبُّونَ الْمَالَ حُبًّا جَمًّا
( 20 )
Dere elsker rikdom over all måte.
كَلَّا إِذَا دُكَّتِ الْأَرْضُ دَكًّا دَكًّا
( 21 )
Nei, sannelig! Når jorden jevnes til støv,
وَجَاءَ رَبُّكَ وَالْمَلَكُ صَفًّا صَفًّا
( 22 )
når Herren kommer, og englene, rekke etter rekke,
وَجِيءَ يَوْمَئِذٍ بِجَهَنَّمَ ۚ يَوْمَئِذٍ يَتَذَكَّرُ الْإِنسَانُ وَأَنَّىٰ لَهُ الذِّكْرَىٰ
( 23 )
når helvete bringes frem, på denne dag vil mennesket saktens erindre. Men hva tjener det da til med ettertanke?
يَقُولُ يَا لَيْتَنِي قَدَّمْتُ لِحَيَاتِي
( 24 )
Og det vil si: «Om jeg bare hadde sendt i forveien noe godt for mitt liv!»
فَيَوْمَئِذٍ لَّا يُعَذِّبُ عَذَابَهُ أَحَدٌ
( 25 )
Ingen kan straffe som Han gjør på denne dag.
وَلَا يُوثِقُ وَثَاقَهُ أَحَدٌ
( 26 )
Ingen lenker slik som Han.
يَا أَيَّتُهَا النَّفْسُ الْمُطْمَئِنَّةُ
( 27 )
Du sjel, som har ro og harmoni,
ارْجِعِي إِلَىٰ رَبِّكِ رَاضِيَةً مَّرْضِيَّةً
( 28 )
vend tilbake til din Herre tilfreds og godtatt:
فَادْخُلِي فِي عِبَادِي
( 29 )
Gå inn blant Mine tjenere!
وَادْخُلِي جَنَّتِي
( 30 )
Gå inn i Mitt paradis!